Under,og en tid etter min utdannelse på kunstakademiet eksperimenterte jeg i endel forskjellige stilarter, ikke så rart kanskje, fordi jeg var bare 18 år gammel da jeg ble tatt opp som student. Men etterhvert kom jeg frem til at det er den figurative kunsten jeg vil falle inn på.
Jeg leter hele tiden etter sannheten og det ekte, det være seg naturskildringer eller portretter.
Det å ha en stil mener jeg kommer av seg selv, så det viktigste må bli å gjengi i et bilde/maleri noe på en slik måte at en selv er fornøyd med resultatet etterpå. Og her er det for meg en genuin streben i det å finne det ekte i gjengivelsen. Ingen påsatte effekter i noen henseende.
Erfaringsmessig lærer en noe nytt hele livet. Og jeg vil hel aldri se på meg selv som noen perfekt- , eller utlært kunstner. Jeg er fortsatt på søken etter motivvalg og teknikk, i en alder på over femti år. Sånn vil det nok fortsette. Og viktig her er å presisere at Naturen, blir for «utrolig» til at en kan lage en like «utrolig» gjengivelse av den. Men et stykke på vei, innenfor sin egen «stil» blir det overkommelig allikevel. Det er liv laga for alle da det er et faktum at alle har «sin stil», som da kommer tydeligere og tydeligere frem etter som en produserer bilder. Hva som er god kunst er noe annet, og dette kommer jo an på smak, og jo eksperter avgjør mye, men dette kan gro frem over tid.